Ornitologer har lenge visst at visse fuglearter er i stand til å lage enkeltlyder og til og med synge ikke bare med strupehode, men også med andre deler av kroppen. For eksempel, å klikke rytmisk på nebbet. Og noen fugler gikk lenger og lærte å publisere parringssangene sine med halen. Blant dem er Annas snipe og kolibrier.
Snipe
Snipingen er en mellomstor fugl, ca 25-30 cm i størrelse. Den har en rett, skarp og veldig lang nebb. Hun foretrekker sump, innsjø, fuktige enger og tundra. Foretrekker et subarktisk og temperert klima for hekking. Ordner reir på bakken i små groper.
Denne fuglen kalles også "skoglam", "himmelsk lam" eller "guds geit" for de karakteristiske lydene som hannsniper lager under parring. I løpet av denne perioden stiger snipe til en høyde på 100 m og dykker ned derfra. Fallende bretter han vingene litt og skjelver dem. Samtidig holdes snipen åpen. Så snur hannen seg i luften, og fjærene på halen begynner å vibrere i luftstrømmen, og gir en lyd som minner om en værs bletting.
Annas kolibri
Annas kolibri, eller rettere sagt Annas calipta, er en fugl av kolibrifamilien. Fuglen fikk navnet sitt til ære for Anna Massena, hertuginne de Rivoli, hvis mann var en amatør-ornitolog. Fuglen finnes over hele Stillehavskysten i USA. Som alle representanter for denne arten er Annas calypta veldig liten i størrelse - bare 10 cm.
Hanner av Annas kolibrier kan synge med strupehodet, men under parring avgis lyder som er attraktive for kvinner av halen. For dette stiger hannen til en høyde på ca 30 m og dykker langs en konkav bue mot hunnen. Samtidig flyr han mot sollyset for å demonstrere skjønnheten i sin lilla fjærdrakt til sin utvalgte.
Flyr over hunnen, brer han brått halen, som han bare hadde manøvrert før. For øyeblikket når hastigheten på flyet 80 km / t, og de ytre sidene av halefjærene begynner å vibrere fint, som en klarinettrør. Samtidig høres en veldig skingrende og skarp fløyte. Frekvensen er omtrent 4 kHz, og den varer bare 1/20 sekund.
Andre typer fugler
Det skal bemerkes at ikke bare disse fugleartene bruker halen i paringssangene sine. I følge observasjonene fra ornitologer er nattdyr fra Virginia, også kalt crepuscular, i stand til å produsere lyder som ligner på "blitting" av en snipe. Og paradisens enke rister og rasler halen og bruker den som musikalsk akkompagnement. Den bruker fjærdrakt og pyrotail på en lignende måte.
I tillegg er det noen representanter for snipefamilien, hvis nåværende sangforskere fremdeles krangler. For eksempel er det ikke klart hva opprinnelsen til parringens sang til hornbjelken er - guttural eller kaudal.
