Den stripete sebraen kan være et dristig eksempel på hvordan fargelegging hjelper et dyr å overleve. Det forvirrer ikke bare rovdyr, men også farlige insekter. Ved striper skiller sebraene seg ut hverandre, så mønsteret til dyrets hud er unikt.
Farging av dyr, spesielt insekter, fungerer ofte som en tilpasning til miljøet. For eksempel er de hvite innbyggerne i Arktis fargen på snøen. Det er ikke lett å få øye på både en stor isbjørn og en liten hermelin mot en slik bakgrunn. Sebra er ikke noe unntak fra denne listen; ørkendyr er ofte brune og fargerike for å matche fargen på sanden. Flyndre endrer farge avhengig av fargen på bunnen av reservoaret, en kameleon oppfører seg på en lignende måte. Det er veldig vanskelig å skille et bladinsekt fra et blad, et pinneinsekt fra en liten kvist. Men noen levende skapninger er tvert imot malt veldig sterkt, som om de advarte om deres giftige natur. Og helt ufarlige representanter for naturen, som etterligner en slik farge, beholdt sitt utseende. Et eksempel er melkeslangen, som er veldig lik den giftige korallslangen, men hva med sebraen? Det ser ut til at fargen er så lys at det ikke kan være snakk om noen forkledning. Men dette er ikke tilfelle. Vekslingen av lyse og mørke striper på kroppen til en sebra skaper et inntrykk av fragmentering. Dyret er som sagt delt inn i mange deler. Det er kanskje ikke så merkbart når en sebra står alene, men hvis en hel flokk løper, er det ganske vanskelig for et rovdyr å skille sitt valgte bytte blant sebraene. Alle de samme stripene hjelper individer til å skille hverandre. Forskere har bevist at hver sebra har et unikt stripemønster. Sebraunger kjenner igjen moren fra hele flokken nøyaktig ved settet med striper. Forresten viste sebraen seg å være svart med hvite striper, siden området til de svarte stripene er større. Det er en annen grunn til denne fargen på sebraen. Vekslingen av lyse striper forvirrer en annen liten, men farlig fiende av sørlige dyr: tsetseflyen. Bitt av dette insektet fører ofte til dyrets død. Fluen berører nemlig sjelden sebraen. Slik tilpasset sebraen seg til livet under de vanskelige forholdene til den afrikanske savannen.
