Marabou er en slekt av fugler som tilhører storkefamilien. De er herlig vakre, i stand til å tiltrekke øyet med sin ytre storhet. Denne fuglen er spesielt æret av araberne på grunn av navnet. Så, muslimske teologer kalles marabut, fra dette er selve fuglen, ifølge arabernes tanker, veldig klok og verdig respekt.
Lengden på kroppen av marabuen kan nå 100 - 130 cm, og vingespennet er 200-240 cm. Fjærene på vingene er svarte på toppen og lysere nyanser på bunnen. Halsen er dekorert med en gul krage. Hodet er ikke dekket av noe. Den er kun dekorert med et majestetisk nebb. Voksne fra unge kjennetegnes av et skinndeksel på brystet og en lys farge. Og hvis vi sammenligner denne arten med andre arter av storker, så kan forskjellen finnes i det faktum at alle storker strekker halsen under flukt, bortsett fra marabuen.
Denne fuglearten foretrekker å leve i hele grupper og bor i store åpne sletter. Sjelden kan de bli funnet i nærheten av åpent vann og i busker. Samtidig kan marabu sees selv i bosetninger i nærheten av søppelrenner, hvor de leter etter mat. Marabou spiser vanligvis på forskjellige ådsler, store insekter og små dyr. Marabou kan lett delta i kamp for byttedyr.
Marabou lager reir fra trærnes blader og grener. Reiret viser seg å være opptil en halv meter i radius, og når en høyde på 15-25 cm. Fugler legger fra 2 til 3 egg i reiret. Både menn og kvinner kan klekke egg. Det tar omtrent 28-30 dager. Kyllinger er helt dekket av fjærdrakt innen den 90. livsdagen.
Det er bare tre arter av maraboufugler. Javanesisk og indisk marabu finnes i Sør-Asia, mens afrikansk marabu er mer vanlig i Afrika sør for Sahara.
