Hakkespett er overveiende arboreal. De fantastiske evnene som denne fuglen besitter, gjorde at den kunne bli kjent som en skoglege. Faktisk hjelper ingen av skogfuglene i skogbruket så mye som hakkespetten.
Insekter og deres larver forårsaker uopprettelig skade på skogen. Snegler, barkbiller og langhornbiller gjemmer seg i dypet av tre og under barken av trær, forårsaker og ødelegger plantesykdommer. Bare en hakkespett kan komme til skadedyrene og redde treet. Samtidig skader ikke et sunt tre hakkespetten. Om et anlegg trenger "sanitær" hjelp, bestemmer han ved å tappe på det. Det begynner å hamre treet nedenfra med nebbet, og klamrer seg til barken med klørne, stiger opp rundt stammen. Fuglen forlater ikke treet før den renser det for skadedyrene, eller sørger for at det ikke blir påvirket av dem. Etter at hakkespetten banker på treet, begynner de skremte larvene å bevege seg og prøver å unnslippe. Fuglen hører disse bevegelsene med følsomme ører, og begynner på rett sted å bryte av barken eller tøye larven ut av treet. Hakkespettens tunge er fuktet med klebrig spytt og stikker langt fra nebbet direkte inn i trehullene, der larver og insekter lett holder seg til den. I tillegg til å "behandle" trær, hjelper hakkespett mange fugler med å overleve i skogen, og etterlater hulene for dem etter at de har klekket ut kyllingene. Fuglen dekker alltid bunnen med de minste tresponene, og ordner dermed et sengetøy og isolerer det hule. I de tidligere hakkespettene finner omtrent tretti arter av skogfugler, inkludert små ugler og treender, ly for seg selv. Hakkespettens arbeid er veldig produktiv, og på kort tid gjør han en enorm jobb. Hakkespettens nebb beveger seg med en hastighet på syv meter per sekund under meisling, så ett slag blir gjort på en tusendels sekund. I dette blir han hjulpet av veldig sterke nakkemuskler, og porøsiteten til hakkespettskallebenet myker opp slaget, som beskytter fuglens hjerne mot hjernerystelse. Cirka 800 insektsdyr blir ødelagt av en person per dag.
