De sier ulver hyler av ensomhet og lengsel. Og dette er ikke et hyl i det hele tatt, men et skrik. En person elsker å lage vakkert det som ofte er ubehagelig. Og ulven hyler for alvor. Men hvorfor ulver faktisk ulver? Gråt de virkelig? Eller er det noe annet?
Ulver. De har alltid hatt en spesiell holdning. De ble elsket, de ble hatet, de ble guddommeliggjort. Hvert land og tid hadde sine egne historier og sagn knyttet til ulv. Og noen historier ble viet spesielt til ulvehylen. Ofte er de forbundet med kjærlighet og tap. Slike vakre romantiske historier.
Ikke rart, forresten. Ulver skaffer seg ofte et par en gang for alle. Derfor kaller mange legender et ulvehyl et rop for en elsket.
Et melankolsk ulvehyl fikk folk som satt ved vinduet i varme og trygghet til å føle seg vemodig, og skrekk over de som vandret gjennom skogen i det øyeblikket. Ulvehylet forårsaker den største skrekken nettopp på månelysnatten. I slike øyeblikk blir noen av de mest chillerende legender og historier født.
Det er alvorlige pseudovitenskapelige studier om månens faser og effekten av tyngdekraften på stemmebåndene til ulv og hund, og det er derfor de hyler på månen om natten. Imidlertid kan ulvehyl høres ikke bare om natten. Det høres ofte ut om dagslyset.
Faktum er at hyl lett overvinner avstander og sprer seg gjennom skogen, så det fungerer ofte som et kommunikasjonsmiddel for ulv. Spesielt hvis ulvene jakter på dette tidspunktet.
Ulver er kjønnsdyr, og de trenger stadig å holde kontakten med sine slektninger. Ved hjelp av hylende bestemmer de plasseringen deres i forhold til pakken. Ulvehylet har et bredt spekter av intonasjoner og effekter. Ved å hylle kan du rapportere om ulike hendelser i en ulves liv. Han er som radioen vår. Ulver er stadig i lufta. Jeg fant en ulvevenn - rapportert på "radioen", ungene ble født - gledet vennene mine igjen, begynte å jakte og trenger hjelp til å forfølge et rådyr - hylte, og hjelp var der.
Når ulver "takler" i en flokk - er dette en slags betegnelse på territorium for mulige fremmede.
Forresten, mange historier om varulver har gått fra ulvejegere som bruker ulvehylsystemet og smir det. Den lurte ulven lar en slik "slektning" komme for nær seg selv, noe som tragisk kan ende for "skogens ordnede". Og inntrykkelige soppplukkere forteller da historier om ulvfolk.
